Administrasjon og drift for snøryddere

Å drive en snørydderbedrift

Det er mye ansvar knyttet til å jobbe med snørydding

Å drive en snørydderbedrift innebærer en del administrasjonsarbeid, spesielt dersom du driver ditt eget firma. Du har kanskje ansvar for å leie inn ekstra personell i vintersesongen, sikre at alt nødvendig utstyr er på plass og i god stand, og at alle kontrakter følger lover og regler?

Mange profesjonelle snøryddere har arbeidsmaskiner de bruker til annen type jobb om sommeren. Enten det er innenfor gårdsdrift, veiarbeid eller bygg- og anleggsbransjen. For dem er det administrative arbeidet en helårs-affære, men det er likevel en del ekstra oppfølging og ansvar knyttet til snørydding. Både når det gjelder kontrakter, lover og regler, men også i forhold til innleie av sesongarbeidere.

På denne siden, og i tilhørende artikler, har vi samlet nyttig informasjon om noen av de utfordringene du kan møte som profesjonell snørydder. Vi håper det kan være til hjelp i en hektisk hverdag.

Vårt mål er å gjøre vinter enkelt for dere som driver med snørydding. For uten dere hadde ikke de norske vinterveiene vært trygge og ferdes på, og samfunnet ville stoppet opp. Så takk for den viktige jobben dere gjør, vi heier på alle snøhelter der ute!

Tips for økonomisk veivedlikehold

Ved å stille inn utstyret riktig sparer du drivstoff og slitestålet

Du har sikkert hørt om at det er viktig med rett skyvlinje på snøplogen, men du har kanskje ikke tenkt over hvor mye penger du faktisk kan spare på å ha riktig innstilling.

Våre ingeniører i Tokvam har regnet ut at ved optimal innstilling på skyvelinjen på snøplogen kan du spare opptil 27 kroner i timen og redusere slitestålforbruket med 50 prosent. Her kan du lese hele artikkelen om hvordan du går frem for å spare både drivstoffutgifter og slitestålet!

Vedlikehold av snørydderutstyr

Som snørydderfirma er du helt avhengig av å "levere" når det gjelder, og feil eller skader på utstyr og maskiner vil være kritisk for driften. Er det noe man kan gjøre for å sikre seg mot uønskede hendelser? Vi har laget en artikkel med enkle tips for jevnlig vedlikehold som vi anbefaler at alle snørydderbedrifter følger. Kanskje kan den enkelte snørydder ha ansvar for å se over enkelte maskiner og utstyr. Les mer på vår fagside om service og vedlikehold her.

Lær deg å bruke utstyret

I brukerveiledningen som fulgte med da du kjøpte utstyret ditt finner du svar på veldig mye av det som handler om vedlikehold av nettopp din maskin. Dersom du har mistet din brukerveiledning kan du bestille deg en ny brukerveiledning her!

Det eneste vi trenger er din epostadresse, samt serienummeret på produktet ditt. Serienummer sitter stort sett plassert skjermet på bakside av produktet.

Hvordan planlegge for snørydding

Kan man planlegge været?

Nei, det kan man selvfølgelig ikke, og dette er kanskje en av snøryddernes største frustrasjon og utfordringer. Det er nærmest umulig å ha en god nok plan for bemanning når man ikke aner hvor mye, hvor ofte og hva slags type snø- og isforhold man står overfor. Det man derimot ofte vet er at det kommer til å være snø, og den må, med kortere eller lengre varsel, fjernes på en trygg, effektiv og mest mulig miljøvennlig måte. Men god planlegging og organisering av mannskapet kan gjøre at det er lettere å takle usikkerheten knyttet til været.

Tips for en ryddig planlegging av bemanning og utstyr

Så hva kan du som profesjonell snørydder gjøre for å ha en god og ryddig planlegging av bemanning og utstyr? Vi har tatt en prat med en som har erfaring i å planlegge nettopp dette. Ole Henrik, blant annet kjent fra serien "Vinterveiens Helter". I denne artikkelen deler han sine beste tips og råd!

Kursene du og dine ansatte må ta

Vi har samlet hvilke kurs og sertifiseringer man trenger som ansatt og arbeidsgiver i en snørydderbedrift. Her får du oversikt over hvilke kurs du trenger å ta før sesongen starter. Noen av kursene er relevante for deg som er ansatt og noen av kursene trenger du som er arbeidsgiver i en snørydderbedrift.

Slik forbereder du rodene og sikrer trygg drift

Når man har fått et oppdrag og skal planlegge kjøreruter for snørydding er det flere ting du må huske på både når det gjelder roder og sikkerhet knyttet til kjøringen.

Det kan være en ekstra utfordring knyttet til fylkes- og kommunesammenslåingene som foregår i Norge i dag. Dette kan medføre manglende bestillerkompetanse i kommuner og fylkeskommuner. Det er en god del regler knyttet til veivedlikehold, spesielt vinterstid. Og med store endringer i bestillerleddet blir det viktigere enn noen gang at dere som jobber med snøbrøyting er oppdatert på reglene.

Statens vegvesen innførte i 2017 nye krav til hvordan drift og veivedlikehold skal være vinterstid. De nye vedlikeholdskravene innebærer blant annet krav til hyppighet på brøyting og strøing.

Statens vegvesen anbefaler alle som jobber med snørydding å gjøre en besiktigelse av rodene sine før snøen kommer hvert år. Dette anser vi som et godt tips. Og har du nye ansatte eller kunne trenge en oppdatering på de viktigste reglene knyttet til veivedlikehold på vinterstid har vi laget en enkel huskeliste du kan dele med dine ansatte. Les mer om krav til vinterdrift her!

EasyPlan - for enklere planlegging

EasyPlan er en digital løsning hvor du kan legge opp roder som sjåfører så får opp direkte i et kart i EasyPlan appen. Dette gjør det enkelt å skifte sjåfør på en rode. Under kjøring samler appen inn informasjon om hvor det brøytes og lager automatisk fakturagrunnlag. Man kan også legge inn hindringer på veien som varsler sjåføren og dermed minsker risikoen for skader.

Vi har vært på besøk hos en av våre EasyPlan- kunder. I denne reportasjen forteller Christian Einvik fra Bergheim Snøservice om enklere planlegging, mer effektiv fakturering og et nytt engasjement hos sine ansatte.

Her kan du lese mer om EasyPlan!

Kontrakter innen snørydding

Hva bør en kontrakt med en kunde inneholde?

Mange av dere som er snøryddere har gjerne behov for ulike typer kontrakter. En ut mot de som eventuelt er ansatte hos deg (les mer om dette under) og en kontrakt til de som er kunder av bedriften din.

Samarbeid gir tryggere avtaler og bedre vilkår

Vi ser at det noen ganger kan være utfordrende for små leverandører å vinne større anbud. Store kunder som kommuner for eksempel, foretrekker gjerne å heller lage en kontrakt med en stor entreprenør som kan ta på seg hele oppdraget, enn å lage mange små kontrakter. I slike tilfeller kan det være en mulighet for små og mellomstore bedrifter å samarbeide for å få større oppdrag.

Kanskje har du jobbet som en underleverandør til en stor entreprenør og opplevd at vilkårene kanskje ikke alltid er så gunstige? De store entreprenørene har ressurser og juridisk kompetanse, beregninger og budsjettering som sikrer innholdet i avtaler for selv. For små bedrifter blir det ofte kostbart å få hjelpe av en jurist eller andre konsulenter, blant annet fordi små bedrifter er mer sårbare. Dette skaper en ubalanse i markedet.

Hvordan kan man finne en god løsning?

En løsning kan være at små og mellomstore bedrifter går sammen og deler på utgifter knyttet til jurister eller annen konsulent hjelp. Dette vi kanskje også føre til at man kommer i en type posisjon som gjør at man kan konkurrere om de samme type kontraktene som store entreprenører får. Et slikt samarbeid kan gi alle aktørene de samme vilkårene. Et samarbeid vil også kunne føre til at koordineringen mot entreprenører blir enklere og mer effektiv - flyt i alle ledd. På den måten vil hele verdikjeden kunne tjene på et samarbeid mellom mindre aktører.

Dette bør en arbeidsavtale med ansatte inneholde

Ifølge arbeidstilsynet skal arbeidstakere alltid ha en skriftlig arbeidsavtale. Dette gjelder uansett om stillingen er fast eller midlertidig. Det er ingen unntak fra denne regelen. Arbeidstilsynet har utarbeidet en standard arbeidsavtale som dekker kravene til innhold i en arbeidsavtale. Malene finner du her!

Husk at det er arbeidsgivers ansvar å utarbeide en skriftlig arbeidsavtale. Mer informasjon om dette finner du på disse sidene til Arbeidstilsynet.

Som arbeidsgiver har du enkelte plikter i forhold til dine ansatte, også når de kun er sesongarbeidere. De viktigste tingene du bør sikre er:

Lønn og betingelser
Utstyr og materiell
Vaktlister og tilgjengelighet
Opplæring, lover og regler

Regnskap og revisjoner

Er snørydderjobben hobby eller næring?

Dersom du kun brøyter snø i nabolaget på vinteren kan det være du kan argumentere for at snømåking kun er en hobby, og derved ikke skattepliktig.

Men de aller fleste snøryddere er nok enten selvstendig næringsdrivende, et ansvarlig selskap (ANS eller DA), eller de velger å starte et aksjeselskap (AS). Det vil da medføre at du blir pliktig til å levere næringsoppgave etter skatteforvaltningsloven og mva-melding etter merverdiavgiftsloven.

Da har du også bokføringsplikt etter bokføringsloven, og en del virksomheter har i tillegg plikt til å utarbeide et årsregnskap basert på reglene i regnskapsloven.

På Skatteetaten sine nettsider finnes det nyttig og ryddig informasjon om både når du er å regne som næringsdrivende og hva som er rollen din som arbeidsgiver.

Når blir snørydderfirmaet mitt regnskapspliktig?

Regnskapsplikten avhenger av organisasjonsformen og størrelsen på omsetningen. En virksomhet er enten kun bokføringspliktig, eller både bokføringspliktig og regnskapspliktig. Alle aksjeselskaper er for eksempel regnskapspliktige. Små enkeltpersonforetak har normalt ikke regnskapsplikt.

De virksomheter som bare er bokføringspliktig trenger ikke å lage et årsregnskap som skal sendes til Regnskapsregisteret. En virksomhet som kun er bokføringspliktig må likevel føre et regnskap etter bokføringsreglene. Dette brukes som grunnlag for utfylling av næringsoppgaven til Skatteetaten. Dersom du lurer på om du er regnskapspliktig kan du lese mer om det her!

Når blir jeg merverdiavgiftspliktig?

Som hovedregel må alle bedrifter som har omsatt for mer enn 50.000 kroner de siste 12 månedene betale, registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret og kreve inn og rapportere merverdiavgift.

Registrering i merverdiregisteret har også betydning for om du får refundert betalt merverdiavgift på investeringer/utgifter. Her kan du lese mer om merverdiavgift!

Må jeg bruke regnskapsfører?

Om man skal føre regnskapet selv, ansette noen i selskapet til å gjøre det, eller benytte seg av en ekstern regnskapsfører er noe man bør ta stilling til. Det ingen lov som sier at du må bruke en regnskapsfører til å føre regnskapet ditt. Du er selv ansvarlig for at regnskapet til foretaket ditt blir ført korrekt. Har du kunnskap, tid og interesse for det, er det fullt mulig å gjøre jobben selv. Her kan du lese om noen fordeler ved å bruke en ekstern regnskapsfører!

Må jeg bruke revisor?

Bedrifter som har plikt til å sette opp årsregnskap skal også ha en revisor. Det er likevel unntak fra denne regelen. Om du har revisjonsplikt avhenger blant annet av hvilken organisasjonsform du har og størrelsen på virksomheten.

Enkeltpersonforetak med driftsinntekt under fem millioner treng ikke revisor, det samme gjeld ansvarlige selskap med driftsinntekter under fem millioner og med færre enn fem deltakere.

Aksjeselskap treng ikke revisor dersom driftsinntektene er mindre enn 6 millioner kroner, balansen ikke overstiger 23 mill kroner og antall årsverk ikke overstiger 10. Dette kan du lese mer om på skatteetaten sine sider her! Eller hos Altinn her!

Når bør man vurdere å kjøpe eksterne tjenester?

Her er noen fordeler ved å knytte til seg en regnskapsfører:

Lettere å ha god styring og kontroll, som også danner grunnlaget for å nå virksomhetens mål.
Tilgang til spesialisert kunnskap kan gjøre det mindre krevende å styre virksomheten og gjøre det lettere å holde seg oppdatert på f.eks nye lover og forskrifter, teknologi og konkurransesituasjonen.
Oppdaterte regnskapstall gjør det lettere å ha kontroll over virksomheten - det gjelder både om man driver et aksjeselskap med mange ansatte eller et enkeltpersonforetak.
Det kan være nyttig med tilgang til ferske tall og data, som danner grunnlag for beslutninger i selskapet. For eksempel om hvorvidt økonomien tåler en ny ansatt eller investering i nytt utstyr.
Få hjelp til økonomiske analyser, alt fra vurdering av lønnsomhet til når det er lurt å gjøre investeringer.
Tilgang til fagkompetanse for har forståelse for markedet, konkurransesituasjon eller fremtidig verdiutvikling.

Om du ikke ønsker å benytte deg av ekstern hjelp, kan du lese Skatteetaten sine tips og råd for daglig drift her!