Slik gir riktig kombinasjon av redskap bedre vinterdrift

De fleste tradisjonelle metoder fungerer godt innenfor sitt bruksområde. Likevel oppstår det et tydelig knekkpunkt når oppdragene blir mer komplekse. Dette skjer ofte på større plasser, spesielt der det samtidig er behov for fleksibilitet – som varierende strøbredde eller håndtering av store snømengder.

Mange entreprenører er ikke alltid bevisste på at kapasiteten er for lav, men det merkes indirekte. Typiske tegn er at man bruker mye tid på samme plass, kjører frem og tilbake mange ganger, bruker mye drivstoff – og samtidig sitter igjen med lav omsetning per maskin og sjåfør. Det er et klart signal på at redskapsvalget ikke er optimalt for oppdraget.

En vanlig feil i vinterdrift er å fokusere for mye på innkjøpspris på redskap, og for lite på løpende driftskostnader. I praksis er det driften som avgjør økonomien.

En typisk timeskostnad på rundt 1 000–1 200 kroner kan fordeles omtrent slik:

• Tid bak rattet: ca. 300 kr
• Drivstoff: ca. 200–400 kr
• Finansiering (leasing/lån): ca. 200–350 kr
• Slitasje på maskin og redskap: ca. 100 kr
• Strømaterialer: ca. 200 kr

Dette viser tydelig hvorfor det ofte er feil å bare se på innkjøpspris. Redskap som gir bedre flyt, færre reparasjoner, mindre nedetid og lengre levetid, vil ofte gi langt bedre totaløkonomi – i tillegg til høyere restverdi når utstyret en gang skal selges.

I vinterdrift handler kapasitet i bunn og grunn om å gjøre mer med mindre. Ikke ved å kjøre fortere, men ved å gjøre mer ferdig arbeid per time.

Færre passeringer er helt avgjørende. Transport uten at man faktisk jobber er lite effektivt, og hver ekstra runde på en plass betyr mer drivstoff, mer slitasje og mer tidsbruk. Når man derimot kan rydde større flater raskere, øker kapasiteten betydelig.

På fastpris betyr dette at entreprenøren kan tjene bedre på samme kontrakt – og i tillegg ta på seg flere jobber. For oppdragsgiver betyr det raskere ferdigstillelse og bedre kvalitet. Det er en vinn–vinn-situasjon.  

Strøing blir ofte sett på som en kostnad man “uansett får betalt for”, men i praksis er mengde og presisjon helt avgjørende. Det er sjelden for bred strøing som er problemet – det vanligste er at det strøs for mye.

Overstrøing driver kostnader, gir mer etterarbeid og øker belastningen på både miljø og drift. Justerbar strøbredde er viktig fordi svært få områder har samme behov overalt. Unntaket er gjerne gangveier og veier med fast bredde.

Den største effekten av presis strøing ser man der det ferdes mye folk og sikkerhet er viktig. Med riktig løsning kan jobben utføres raskere, mer kontrollert og med lavere totalforbruk.

Det er sjelden ett redskap som løser alle oppgaver effektivt. De som lykkes best i vinterdrift, er de som kombinerer redskap ut fra type oppdrag.

I praksis kan det for eksempel være:

• U-plog og tallerkenspreder til plasskjøring og større åpne flater
• Vikeplog og valsespreder på veier og strekninger med fast bredde

Entreprenører som har fått dette til, kjennetegnes ofte av høy effektivitet og god lønnsomhet – særlig hvis de også har et kommersielt blikk på driften. For mange gir dette også en arbeidshverdag med mer mestring og mindre stress, fordi jobben flyter bedre.

Det viktigste rådet er å analysere jobbene man faktisk har, og tilpasse redskapsoppsettet deretter. Der timepris er lite hensiktsmessig, bør man vurdere å flytte kunder over på fastpris – og være åpen med oppdragsgiver om at dette kan være bra for begge parter.

Den vanligste feilen som går igjen, er å bruke vikeplog og valsespreder på store plasser, der kapasiteten rett og slett ikke strekker til. Med riktigere redskapsvalg kan både flyt og økonomi forbedres betydelig.